 |
| Cannabis Sativa. Håndkolorert plansje av Johann Wilhelm Weinmann, 1700-tallet |
Her finner du alt du trodde du visste om denne omdiskuterte planten, og vel så det, "vorurteilsfrei und objektiv" framstilt, "-ohne Verharmlosung oder Hysterie", som det heter i brosjyren.
Og i museumsbutikken kan du kjøpe både hampedrops, hasjpiper og hampefrø til brødbaksten.
 |
| Hamp på museum, hamp i Praha, hamp på museumsbillett |
Det viser seg at hamp er en av de eldste kulturplantene vi har, og når Osebergdronninga på 800-tallet hadde hampefrø med seg i skipet sitt på veg til dødsriket, var det ikke for å sikre seg en rev i det hinsidige. Neida. Den hampen skulle nok brukes til å lage mat eller klær av, for med sine oljerike frø og slitesterke fibre er det som nytteplante hampen har vært dyrka her i landet.
Denne planten, som i dag mest er kjent som råvare for hasj og marihuana, har hatt atskillig mer prosaiske bruksområder opp gjennom tidene. I våre dager f.eks. som tettemateriale -rørleggerstry- i gjenga rør før rørleggertapen kom på banen.
Det fins flere arter, den med psykoaktive stoff er Cannabis indica, mens fetteren Cannabis sativa er den veloppdragne nytteveksten. Ikke desto mindre er det nå totalforbud i Norge mot å dyrke hamp, uansett type. Men slik har det ikke alltid vært.
På Sunnmøre, for eksempel, ga Sivert Aarflot ut skriftet "Hampens Dyrkning og Tilberedning. En kort Anviisning for nordenfieldske Landboer." Året er 1805. Napoleonskrigene raser, og i tillegg har et dårlig fiske gitt smått med penger til å kjøpe hamp fra landa rundt Østersjøen, slik en pleide. Aarflot, som er lensmann for "Woldens Skiprede på Sundmøer", deler ut skriftet til sine "Kiære og Hæderlige Landboefolk" og vil ha dem til å dyrke hamp igjen, slik det var vanlig på gardene tidligere. Han minner om alle de nyttige tinga hamp og stry (tøy vevd av de groveste fibrene) brukes til i "enhveer Husholdning": Det er putevar og laken, duker, sekker, hverdags kvinneskjorter (stryskjorter!) og serker, forklær, snøreliv, huer og tørklær. I arbeidslivet trengte fiskerne "adskillige Garn, Nodter, Dybs-agner, Snører og Liner til Baader og Fartøyers Udredning, til Seyl, Toug med mere."
 |
| Hampefiber rensa og klar til å lage tau eller tekstiler av. Og i profil: Sivert Aarflot. |
 |
| Hamp i Ålesund: hamepkjoler |
Det er de lange, sterke fibrene av hampeplanten som ble brukt til å lage tekstiler og tau av. Hampetau er vel noe vi kanskje har et forhold til fremdeles, men klær av hamp må man til museene for å finne. -Eller? Neida. I en butikk i Ålesund fant jeg disse!
 |
| Hamp fra Berlin: frø til brød og rundstykker |
Og det er ikke bare til klær hamp brukes i dag. Av fibrene lages det også papir og tau, og frøene som er rike på omega3 og 6, brukes til matolje, fôr, i mat og kosmetikk.
Men hva med uttrykket "-inn i hampen"? Ikke vet jeg, men om jeg kjøper en slik hampekjole neste gang jeg er på shoppern, og tar den på meg - da er jeg vel gjerne inni hampen, om ikke annet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar