søndag 15. mai 2011

-no lauvast det i li

17.mai like rundt hjørnet, og flagg og bjørk i beredskap. Her hos meg er bjørka sprunget skikkelig ut nå, men en skal ikke så veldig høyt opp i lia før bjørkelauvet bare er det som kalles museører. (Har aldri sett ei mus med grønne ører, jeg, men ok da, fasongen er vel sånn om trent riktig.) Og der oppi høyden var jeg forrige helg for å samle - nettopp, bjørkemuseører. For jeg hadde en plan.

Men etter at jeg hadde plukket meg et spann med museører og deretter stablet bjørkaveden til neste vinter - beste ved som finnes , forsynte jeg meg med flere ressurser fra bjørka: bjørkeris.
Og bjørkeris kan brukes til så mangt. Når man snakket om å gi ungene ris før i tida, var det kvister av bjørka som bokstavelig talt skulle i sving. Sverget man til vold som oppdragende middel, ble det gjerne etter hvert nok bare å true med riset, for man hadde det jo for hånda - bak speilet.

Men jeg bruker bjørkeriset til mer fredelige sysler. Da jeg var lita, var visper av bjørkeris noe av det første vi laget når vi flytta til hytta for sommeren. Jeg tror ikke det var fordi det var nødvendig, men rett og slett fordi det var hyggelig å pusle med for ei lita jente. Og det er det stadig, -anbefales!

Ingen klumper i sausen med denne! Krem kan den piske også, ganske raskt.
  
Slik gjør jeg det: skraper barken av kvistene med en sløv kjøkkenkniv, bunter dem sammen og binder godt rundt med hampetråd eller kjøkkensnøre av den gamle sorten, og kapper dem av i passende lengde.

Slike visper har nok vært i bruk lenger enn vi aner; forte å lage, funksjonelle i bruk. Det at de er så enkle å lage, er kanskje opphavet til uttrykket "vispesnekker" om han som ikke lager de mest sofistikerte tinga.

UT PÅ TUR
"Valpurgisnatt" av J.H.Ramberg 1829.Wikipedia.
Kortere kvister kan en lage gryteskrubber av på samme måten, i hvert fall gjorde de det den gangen grytene var store og av jern.
Av lengre kvister blir det sopelimer, som ble brukt til å koste med før i tida, blant annet - når de norske heksene for til Blokksberg eller hvor de nå dro på Valborgsnatta, var det gjerne sopelimen de brukte som transportmiddel.
På bildet er både en geitebukk og ei purke brukt til det samme. Det ser ut til at sopelimen har litt dårligere løfteevne enn de to andre, med mindre den er i ferd med å lande.




Men tilbake til de små lysegrønne museørene. Vil du lage drikke som både lukter og smaker som en vårdag i skogen, er det bjørkesaft som gjelder. Her er en oppskrift jeg har testet. Fant den i bloggen Hverdag -en fest . Men skynd deg - ut i skogen, opp i trærne, for snart er det for seint!

BJØRKESAFT
125 - 150g nyutsprungne friske bjørkeblad
7-10 dl sukker (jeg brukte 7, og det var rikelig søtt nok for meg)
25-30g sitronsyre eller saft av to sitroner
1liter kokende vann

Bland alt i et stålkar, og hell over kokende vann.
Rør til sukkeret er oppløst, la stå kaldt i 3-4 dager.
Sil og hell på flasker.
Du har nå et konsentrat som spes med vann, og det smaker utrolig godt!


Det holder seg i kjøleskapet i ei uke, men det er lurt å fryse det i små porsjoner, feks i isterningsposer.

Bjørkesafta kan brukes alene og som blandevann i vårens gode drikker,
- eller hva med en bjørkemojito?

4cl hvit rom
1cl bjørkesaftkonsentrat
Fyll opp glasset med farris og isbiter.

Norsk vårnatt meets Cuba - og her kommmer islandske Björk!

 



2 kommentarer:

  1. En museumsnabo hos oss var innom med en sopelime av bjørkeris sist uke. Han fortelte at ei kone hjemme (Hjartåbygda) i fra brukte alltid å brenne slike sopelimer på finværsdager for da skulle været holde seg.

    SvarSlett
  2. Takk for den! Da definerer jeg limen som et kaffebål (eneste som er tillatt å brenne i Ålesund kommune)og gjør et forsøk så snart sola skinner.

    SvarSlett