Svart senker natten seg...

Det var en gang ei ung jente som levde i Siracusa, en by på østkysten av Sicilia.
Lucia hette hun, og lite visste hun at mer enn 1700 år etter den dagen hun døde, skulle syngende norske barnehagebarn bære lys og servere gjærbakst, hvert eneste år.

Siracusa

Freskomaleri av Sancta Lucia  i Siracusa

Siracusa var et maktsenter for det østlige Middelhavet. Gjennom tidene har byen ligget i strid med de fleste folkeslaga vi har hørt om i historiebøkene: kartagere, athenere, etruskere og romere, frankere, vandaler og gotere, for ikke å glemme arabere og normannere.

Best kjent er byen for to av innbyggerne sine: Den hellige Lucia og Arkimedes, – oldtidas største matematiker. Han levde her i tida 287-212 f.Kr. Det var han som bl.a. formulerte loven for legemers oppdrift i væsker (Arkimedes' lov – du vet den om at når man senker et legeme i vann, vil det få ei oppdrift lik vekta av det vannet det fortrenger), fremdeles pensum i den norske skolen.

Vi vet mye om Arkimedes, men om Lucia vet vi bare at hun ble drept for si kristne tro rundt år 300. Den gang lå Siracusa under Romerriket, og i det romerske samfunnet på denne tida var det straffbart å være kristen. Lucia ble sannsynligvis drept år 304 under keiser Diocletians kristenforfølgelser.

Etter sin død ble hun helgenerklært av den katolske kirka. I katolsk tradisjon er hun skytshelgen for de blinde, da det heter at hun fikk stukket ut øynene. Hun er også skytshelgen for hjembyen sin. I katedralen i Siracusa har hun et eget kapell, og byen har to kirker som er viet henne.

Lussinatta lange

Den katolske kirka markerer Sancta Lucias martyrdød på dødsdagen hennes 13. desember. Da kristendommen kom til Norden, ble denne dagen en merkedag på primstaven. Men 13.desember var også vintersolhverv i den gamle kalenderen, og i folketroen var natta til 13. desember Lussinatta – den lengste natta i året.

På denne tida skulle juleforberedelsene være godt i gang, og tresking og spinning skulle være unnagjort. Når natta til den 13. kom, var mørkemaktene på ferde: julebukken, julegeita, åsgårdsreia og Lussi sjøl. Men vetten Lussi lignet ikke mye på den hellige Lucia. Hun var nok mer i slekt med Lucifer, fanden sjøl.

Lussinatta var ei farlig natt både for folk og dyr. Når den hissige Lussi kom fykende for å kontrollere at alle gjøremål var i rute, kunne hun gjøre mye ugagn hvis ikke alt var på stell. Lå en dårlig an med arbeidet, risikerte en at hun reiv ned heile pipa.

Denne lange, mørke natta var magisk. Nå skulle sola snu. Lussinatta kunne dyra i fjøsen snakke med hverandre:
"Lussinatta e lang", sa kua. "Ho e som to", svarte væren. "Fanden fare at ho er", sa geita.

-inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys Sancta Lucia

Lucia-dagen slik vi feirer den, er trolig en blanding av en førkristen hyllest til lyset, og ei feiring av den kristne helgenen Santa Lucia.
Den hellige Lucia er lysets helgen (luc betyr lys) og bærer lys i den kristne tradisjonen. Derfor feires Lucia med en lysfest hvert år, særlig i Italia og Sverige, men etter hvert også i Norge og i resten av Europa.

Så er det kanskje ingen tilfeldighet at den gjærbaksten vi i våre dager serverer den 13.desember, lussekattene, er spiralforma og lysende gule. For spiralen har i flere tusen år vært et symbol på sol og liv. Gult er lysets farge.

 

Lussekattvarianter i følge TINE meierier

Safran

-og gulfargen kommer fra ett av de mest fornemme og dyre krydderne vi har: safran. Safran er de tørka arrene av en krokusart (Crocus sativus), og det skal plukkes ca 100 000 arr for å gi et kilo safran. Ikke rart det koster! Prisen gjør at det finnes mye forfalsket safran på markedet, og det er ikke noe nytt fenomen: Botanikeren Knut Fægri forteller at en kar i Nürnberg, Jobst Findelen, ble levende brent på bålet sammen med sin egen falske safran i 1444.

Crocus sativus

Bruken av safran går langt tilbake i tid. Den er omtalt både i egyptiske papyrusruller og i Bibelen:  
”Dine Poder ere som en Lysthave med Granatæbler, med kostelig Frugt, Nardus og Safran, Calmus og Caneel med allehaande Viraks-Træer, Myrrha og Aloe, samt alle de bedste Urter.” (Salomos høysang 4.13. - 14.)
I våre dager dyrkes safran særlig i Middelhavslanda, mest i Spania. Safran har en mild, aromatisk og litt rar smak, som gjør seg best sammen med fisk og annen sjømat – foruten i lussekatter – som dem jeg fikk servert med sang av Ida i dag morges.


 

Denne teksten er omsatt fra svensk. Men den opprinnelige Lucia-sangen er minst like stemningsfull: en romantisk båtsmannsang om sjø og sølvskimrende stjerner. Den er tilknytta bydelen St.Lucia i Napoli, og har ingen ting med den kristne helgenen Sancta Lucia å gjøre. Så til alle som har hørt de søte små synge om ”tante” Lucia tidligere i dag – her kommer noe helt annet, sunget av Elvis Presley. NB sjekk mandolinene - og GOD JUL!